To galisiere i Norge på 1100-tallet

Den store tilstrømningen av pilegrimer til Santiago de Compostela siden 800–tallet er kjent for alle. (Se: Den opprinnelige veien). Først kom de fra det gamle kongedømmet Leon, siden fra andre kristne kongedømmer på Den iberiske halvøy og noe senere fra de andre kristne landene i Europa. Strømmen fortsatt å vokse til første halvdel av 1400–tallet. I denne strømmen av utenlandske pilegrimer deltok hovedsakelig landene med størst befolkning: Frankrike, England, Tyskland, Italia og Nederland. Vi finner imidlertid et ganske forbløffende bevis på pilegrimsferder til apostelen Jakobs gravsted fra de skandinaviske landene, især er de tallrike fra kongeriket Danmark.

Hvor populære de danske pilegrimsferdene til helligdommene var, bevitnes for eksempel i et brev fra dronning Margrete I av Danmark (1353–1412)*1. I dette brevet nevnes 44 pilegrimsmål spredt over hele Europa, fra Sankt Olavs grav i Trondheim (Nidaros) til Compostela og Jerusalem.

I middelalderen fantes det svært mange valfartssteder i de skandinaviske landene. Ifølge arbeidet til Christoph Daxelmüller og Marie–Louise Thomsen hadde Danmark alene 47 valfartssteder.*2

Den store tilstrømningen av dansker, islendinger, nordmenn og svensker til Santiago de Compostela i hele middelalderen*3 er bevist, men det som ennå ikke er viet noe studium av betydning, er pilegrimsferdene i motsatt retning, det vil si galisiske borgeres ferd til disse valfartsstedene i Skandinavia.

Ingen annen helgen i de skandinaviske landene har oppnådd så stor popularitet som helgenen Sankt Olav i Norge. Han het Olav Haraldsson, ble født i 995, og begynte sitt virke som viking allerede da han var 12 da han var med på tokt til Galicias kyst, især til Tui i år 1015*4. Like etter helgenens død i slaget på Stiklestad, mellom Trondheim og svenskegrensen, den 29. juli 1030 i en alder av 35 år, begynte det å dukke opp tegn på hellighet, og tallrike mirakler ble tilskrevet ham.

Han ble gravlagt i katedralen i Nidaros (i dag kalt Trondheim). Gravstedet hans ble raskt et valfartssted som ble svært ofte besøkt, og var gjenstand for dyp dyrkelse inntil 1540, da Olavsskrinet ble transportert til Danmark. Fra da av er liket hans forsvunnet, og i dag finnes en rekke hypoteser om hvor disse dyrebare relikviene har havnet hen.

Kong Olavs død ble fra begynnelsen av regnet for en martyrdød, og derfor ble han erklært for helgen av biskop Grimkjell bare et år etter sin død. I det århundret hadde de norske biskopene fremdeles privilegiet å kunne kanonisere.

Innvirkningen denne store kongen hadde på Norges historie var, er og vil fortsette å være uforliknelig gjennom århundrene. Dyrkelsen av rex perpetuus Norvegiae spredte seg raskt ikke bare i hele Norge, men også utenfor kongedømmets grenser. Vi minner om den norske prinsessen Kristina, datter av Håkon IV den gamle, som giftet seg med prins Don Felipe, bror av kong Alfonso X av Castilla. I 1257 la hun ut på en ferd til Valladolid, byen hvor bryllupet fant sted, med et stort reisefølge. Paret forlovet seg askeonsdag samme år. I sagaen Hákonar saga Hákonarsonar*5, sannsynligvis skrevet i årene 1264–65, leser vi at det første ønsket den norske prinsessen uttrykte til sin forlovede, prins Don Felipe, var at han skulle få oppført en kirke til ære for den hellige kong Olav. Dette samtykket prinsen gladelig i. Det finnes ingen grunn til å tvile på at prinsen hadde til hensikt å oppfylle sitt løfte.

(I 2011, 750 år etter at løftet ble avgitt vil det nybygde kapellet bli innviet. Red. anm.)

Dyrkelsen av Hellig Olav har ikke blitt overtruffet av noen annen skandinavisk helgen innenfor eller utenfor landet hans, ikke en gang av sankt Birgitta, eller sankt Knud eller noen annen. Helt til Galicia nådde den norske helgenens ry.

Det er svært sannsynlig at det var erkebiskopen av Nidaros, Øystein Erlendsson (1161–1188) som var forfatter av et verk skrevet på latin i siste tredel av 1100–tallet, og som bærer tittelen Passio et miracula Beati Olavi (Hellig Olavs lidelser og undergjerninger)*6. Det finnes ikke sikre bevis for dette, men de fleste forskerne som har studert dette temaet samstemmer i at det er slik. Uansett er denne erkebiskopen forfatter av en stilisert versjon om kongens liv. Forut for Passio et miracula Beati Olavi var det to versjoner, en kort og en lang, og enda før disse igjen en enda lengre versjon. De vanligste versjonene har sin opprinnelse på begynnelsen av 1200–tallet*7.

I arbeidet sitt proklamerer erkebiskopen det teologisk–geografiske synspunktet for kristendommens utbredelse i hele Europa til dens ytterkanter: Jerusalem i øst, Roma i sør, Santiago de Compostela i vest og nå har endelig kristendommen også fått feste i nord i Nidaros. Boken består av to deler: Den første delen består av en biografi og hyllest av kongen. I den andre delen beskrives miraklene grunnet hans forbønn.

Det finnes nok av dem som tolker denne boken som propaganda rettet mot hele kristenheten for å trekke pilegrimer til Nidaros.

Denne andre delen er den som innholder kapittelet som har betydning for Galicias kulturhistorie. Manuskriptet som tjente som grunnlag for F. Metcalfes utgivelse, tilhørte cistercienserklosteret i Fountains, i dag i ruiner, grunnlagt i 1132.

Denne boken er den mest komplette om livet og miraklene til Sankt Olav. Det er et uomtvistet faktum at Sankt Olav greide å kristne Norge fullstendig på kort tid, noen ganger med virkelig grusomme metoder, ofte med hjelp av sverdet sitt Hneitir. Han benyttet en doktrine som var grunnlagt på tre prinsipper:

Adam av Bremen, forfatter av en trofast Gesta Hammaburgensis Ecclesiæ Pontificum, skrevet mellom 1073 og 1076, det vi si få år etter kongens død, priser Hellig Olavs egenskaper som kristen og som konge*8.

Den andre delen av Passio Olavi er den som inneholder kapittelet av betydning for Galicias kulturhistorie. Denne andre delen dukker opp i utdragene fra Nidaros, Slesvig, Skara, Linkøping og Århus. I disse bispedømmene ble de opplest på minnedagen for kongens martyrdød. På samme vis ble det reist en rekke kirker viet Hellig Olav i England. Det finnes en rekke anekdoter om forvirringen som ble skapt av det høye antallet St. Olavskirker som fantes bare i London by.

Det gjeldende kapittelet lyder slik i min oversettelse:

”Da to brødre fra en del av Spania kalt Galicia angrep sin stefar, drepte de sin mor som hadde stilt seg mellom dem og stefaren, som hadde lagt på flukt. Etterpå brant de stefaren og det klosteret hvor han hadde funnet tilflukt, i tillegg til fem munker. Senere, i lenker og med dyp anger, reiste de gjennom flere av kristenhetens land. Til slutt, tiltrukket av Hellig Olavs ry, kom de til hans land. Den yngste av brødrene var nær ved å dø grunnet en svulst på en arm og de harde lenkene han bar. En søndag om kvelden falt han ned foran alteret til Hellig Olav av Nidaros, og neste morgen ble han leget for sin smerte og befridd fra sine lenker”*9.

Naturligvis presenterer beskrivelsen av dette mirakelet en rekke tolkingsproblemer. Det er et av de førtini miraklene som beskrives i denne Passio, som har en lengde som varierer mellom tre og sekstifire linjer, og hvor menn og kvinner fra forskjellige sosiale klasser dukker opp. De er ikke bare norske, men også galisiske, greske, engelske, irske, islandske, russiske og svenske.

Noen av disse miraklene likner hverandre, og dagens leser vil spørre seg om de ikke har blitt skrevet etter en fast oppskrift. På den annen side presiserer vårt mirakel uttrykkelig at det er to brødre ”fra et sted i Spania kalt Galicia” og gir klart uttrykk for at det ikke dreier seg om polsk Galicja, som vi godt vet har en helt annen etymologi. Vår Galicia kommer fra Gallætia, og når det gjelder det polske Galicja, dreier det seg om en latinisering av stedsnavnet Halic som av bekvemmelighetshensyn ble endret til Galizia.

Når man går gjennom kanoniseringsdokumentene eller beskrivelsene av miraklene til danske, islandske, norske og svenske helgener, er det viktig å avdekke at galisiske pilegrimer ikke begrenset seg til å reise til galisiske, iberiske eller franske helligdommer, men at de med den reiselysten og utferdstrangen galisiere har, la ut på ferder til de fjerneste helligdommene i datidens verden.

Teksten ”To Galiciere i Norge i det XII århundret” er skrevet av avdøde prof. dr. Vicente Almazán, en venn av Øyvind Fossan som er leder for Kristinastiftelsen i Spania. Gjennom Stein Thue har Fossan velvilligst stilt teksten til rådighet og den norske oversettelsen er betalt av Pilotprosjekt pilegrimsleden.

Dos peregrinos gallegos en Noruega en el siglo XII. Autores: Vicente Almazán.

Localización: Compostellanum: revista de la Archidiócesis de Santiago de Compostela, ISSN 0573–2018, Vol. 46, Nº. 3–4, 2001, pags. 765–768.

1. Publisert av K. Erslev, Kirkehistoriske Samlinger 3 Rk III, 377.

2. ”Mittelalterliches Wallfahrtswesen i Dänemark”, Jahrbuch für Volkskunde (Würzburg–Innsbruck) (1978) 155–204.

3. H. Søgaard, Kulturhistorisk leksikon for Nordisk Middelalder fra Vikingetid til Reformationstid, t. XIII, col. 318; S. Undset ”På pilegrimsferd”, Norsk Kulturhistorie. Oslo (1939) t. 2, 353; th. Thoroddsen, Geschichte der isländischen Geographie. Leipzig (1897) 43.

4. Tilstedeværelsen av Norges fremtidige konge bekreftes av A. Munch, Symboloe ad historiam antiquiorem rerum Norvegicarum. Kristiania (1850); Sigrid Undset, Hellig Olav, Norges konge. Oslo (1930), Paul Riant, Expéditions et pèlerinages des Scandinaves en Terre Sainte au temps des Croisades. Paris (1865).

5. Knut Helle. ”Hákonar saga Hákonarsonar”, Kulturhistorisk Leksikon for Nordisk Middelalder fra Vikingetid til Reformationstid, VI, 52.

6. Utgitt av F. Metcalfe, Oxford (1881).

7. Om Sankt Olav i liturgien, v. Lilli Gjerløw, ”Olav den hellige”, Kulturhistorisk leksikon for Nordisk Middelalder fra Vikingetid til Reformationstid XII, 561–567.

8. Liber II.

9. Passio et miracula Beati Olavi. (Ed. F. Metcalfe), Oxford (1881). 102. (Google books).

• Almazán, Vicente: Gallaecia Scandinavica. Introducción ó estudio das relacións Galaico⁄Escandinavas durante ldade Media 1986, pp. 320. ISBN 84–7154–524–1 (Google books).

• Almazán, Vicente: Dinamarca Jacobea: historia, arte y literatura. 2nd ed., Xunta de Galicia, Santiago de Compostela, Reprint, with new foreword, of the 1995 edition, 1999, pp. 164. ISBN: 84–453–2284–2

• Almazán, Vicente: Santa Brígida de Suecia: Peregrina, política, mística, escritora. Xunta de Galicia, Santiago de Compostela 2000, pp. 162. ISBN: 84–853–2702–X

• Almazán, Vicente: San Olav: Rey perpetuo de Noruega. Xunta de Galicia, Santiago de Compostela, (Colección Científica,), 2002, pp. 183. ISBN: 84–453–3375–5

• Almazán har oversatt middelalderverket Speculum regale til spansk. (Google bøker). Omtale: Kongespeilet.

• Det Norske Samlaget: Passio Olavi (utsolgt)

• Jensen, Maria Charlotte og Uggerhøj, Anette At be med fødderne, Oversikt over den danske valfart fra 1027 til 1536, 137 sider Dansk masteroppgave 2006.

• Jensen, Maria Charlotte og Uggerhøj, Anette Katalog over danske pilgrimme, 62 sider

Galician Christian Crosses. St James' Cross

From Santiago de Compostela to Denmark: “Could the Danish Flag have a Galician Origin?”. Summary of a theory by Prof. Vicente Almazan.

Informasjon om Galicia og pilegrimsveiene dit: Pilegrimsmålet Santiago de Compostela