Festivalens historiske forankring
Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad i 1030 i sitt forsøk på å samle og kristne landet. Liket ble reddet fra slagmarken og begravet ved Nidelva. Det ble bygget en Olavskirke ved det stedet Olav ble båret opp på elvebredden i 1030. Kort etter opplevde man jærtegn og undere ved Olavs levninger. Han ble gjenstand for helgendyrkelse, og pilegrimer kom fra hele Europa til Olavsmessen i Nidarosdomen.
Olavsfestdagene viderefører her en tradisjon som i nyere tid startet opp i 1962 gjennom etableringen av det som den gang het Olavsdagene.
Det er et tett program i Nidarosdomen i disse dagene og pilegrimer fra fjern og nær velger å oppsøke et av Nord–Europas få internasjonale pilegrimsmål.
Olavsfestdagene – program
Olavsvaka
Olavsfestdagene innledes med Olavsvaka, våkenatt til tidlig morgen med tidebønner i Nidarosdomen, en av de absolutte høydepunktene for pilegrimene som kommer til Nidaros.
I middelalderen var det vanlig å innlede de store høytider med en våkenatt. Den store høytiden i Trondheim var 29. juli – Olav den Helliges dag. Dermed ble “Olavsvaka”; – natten til den 29. juli viktig.
Hvert år gjennom hele middelalderen ble
Olavsofficiet sunget på Olavsdagen i hele Norden.
På 9 steder i Nidarosdomen er det under Olavsvaka lagt ut tekster til ettertanke, meditasjon og bønn. Disse kan brukes hele året
Nidarosdomen – Olavsmeditasjoner